JANOVE OG SUSANNE OM: SPINDELVEVRIFF

Heisann Janove, og ikke minst Susanne! Stas at begge to hadde tid til å bli med på tråden. 

 

Dere er jo en duo med mange jern i ilden, mildt sagt. I tillegg til alt som skjer rundt Kaizers Orchestra om dagen, så driver dere også selskapet Spindelvevriff. Kort fortalt, hva er Spindelvevriff?

Janove: Spindelvevriff er for oss en slags hub, et samlingspunkt for all virksomheten vår. Det låter litt mer spennende enn å kalle det et holdingselskap. Vi startet opp i 2012, og alt vi gjør her er indie – uavhengig og nært hjertet vårt.

 

Det er jo navnet på en Janove-låt også. Hvor kommer navnet fra? 

Janove: Det er veldig personlig. Når jeg lager signaturriff på piano opp gjennom årene, har jeg alltid kalt dem små "spindelvevriff", fordi de høres ut som små, magiske, kronglete og filmatiske tema, nesten som et edderkoppspinn – dramatiske og fulle av spenning. Man kan se for seg et edderkoppspinn-nett, og på samme måte spiller jeg riff med mine fingre. Jeg har alltid kalt dette for  Spindelvevriff. 

Susanne: Så da vi skulle gi bedriften vår et navn, føltes "Spindelvevriff" helt naturlig. Navnet  betyr mye for oss personlig, og det er litt internt – ingen andre trenger egentlig å skjønne det. Først i  2018  ga vi ut  EP-en som heter Spindelvevriff. Den har en instrumental låt som er akkurat sånn – magisk, dramatisk og typisk oss. På en måte er den låten som et soundtrack til virksomheten vår, kan man si. Selv om den kom seks år etter oppstart…

 

Hvordan funker det for dere å jobbe sammen, og kombinere rollene som ektefeller og kollegaer? 

Janove: Det er jo veldig kjekt da, for det første. Vi har jo aldri gjort noe annet. Vi har vært sammen så lenge, vi vokste jo opp sammen som naboer. Jeg tror ikke det er så spesielt for oss som kanskje andre tenker. 

Det høres kanskje ut som vi har levd et langt liv hver for oss først, og så bestemt oss for å gjøre alt sammen etter hvert. Men det stemmer ikke, vi har jo alltid jobbet sammen. Det ble bare ordentlig formalisert i 2012, da vi la fra oss de sikre jobbene våre, og siktet sammen på noe nytt. 

Susanne: Det gir jo en stor fleksibilitet og mange muligheter. Man deler innsyn, begge sitter på den samme informasjonen. Man har større og mer reell forståelse for den andre når livet koker, og man kan ta fullt utnytte av naturlige svingninger i året, som du ikke kan hvis den ene er i 8-4 jobb og den andre er gründer. 

Utfordringen er jo at vi er i overkant mye sammen. Vi må være bevisste på å ta oss tid til å gjøre ting hver for oss, og møte andre mennesker også. 

Men det er definitivt verdifullt å dele gleder og bekymringer, begge har like mye ' skin in the game'. Sånn blir vi gode på å sparre om alt, og det drar vi jo nytte av på jobb og privat. Det blir til slutt en livsstil. Det kan kjennes som at vi egentlig ikke har en jobb i tradisjonell forstand; vi har en livsstil. 

 

Hva driver dere med i Spindelvevriff da? 

Susanne: Det første vi startet med, var foredrag. I 2012 visste vi at Kaizers Orchestra skulle legges på is, så vi hadde et langt år med avslutning gjennom 2013, men allerede året før begynte vi å planlegge hva vi skulle gjøre videre. Janove fikk mange forespørsler om foredrag, men måtte alltid si nei, så vi startet der. Vi satte oss som mål å oppsummere lærdom fra karrieren så langt, og komprimere det vi fant til et 30-45 minutters foredrag. Der fikk vi oss en ilddåp!

Janove: Det er jo nesten en vits. 

Susanne: Samtidig skulle vi ta inn over oss hva det ville si å være selvstendig næringsdrivende. Jeg hadde vært 12 år i eiendomsbransjen, og så skulle vi over natten skifte til eget AS uten fast inntekt i sikte. Det var veldig klassisk gründervirksomhet, fra scratch. Janove hadde  allerede et navn og et renommé,  vi regnet med at det ville åpne noen dører – og det gjorde det. De første foredragene og oppdrag i filmbransjen kom allerede i 2013 og 2014, men det første soloalbumet kom først i 2017.  I starten jobbet vi intenst med å bygge en ny musikalsk identitet. Vi bestemte oss for at vi ikke skulle bruke én eneste låt fra Kaizers, så vi lagde 15 splitter nye sanger. Hele albumet skulle utgjøre én konsert – en helhetlig pakke – og den skulle heller ikke minne om Kaizers Orchestra. Vi brukte mye tid på å finne denne nye identiteten, både utad og inni oss selv.

I perioden 2017- 2022 ga vi ut  tre rockealbum og tre pianoalbum/EP-er med tilhørende turneer. Det var intenst og veldig kjekt. Så startet Kaizers opp igjen.

 

Og det har ikke bare vært Janove som solo-artist dere har jobbet med heller, det har jo vært så mye mer?

Susanne: Joda. I 2015 ble Janove invitert til å være med i The Mute-prosjektet til Stavanger Symfoniorkester.

Janove:  Det var faktisk min samarbeidspartner Christian Eriksen og meg som sammen utviklet selve konseptet; et symfonisk stumteater, inspirert av stumfilm. Det var Gaute Aadnesen, kommunikasjonssjef i SSO som hadde selve ideen om det stumme etter å ha sett Eriksen i rollen som Chaplin på Rogaland Teater. Prosjektutviklingen varte i mange år, med mange involverte og vi måtte ha mange roller på én gang. 

Susanne: Arbeidet med The Mute var midt i blinken for oss – det å være med fra skapelsen til utførelse, med Janove i front og meg i kulissene, er en prosess som passer oss godt. The Mute  er et godt eksempel på hvordan vi alltid trekkes mot nisjer og unike muligheter for spennende samarbeid. Dette prosjektet  innfridde alt og vi er for alltid takknemlige for denne reisen.

Fun fact: Janove leser ikke noter, og spilte dermed sin 70 minutter lange symfoni på klaver utenatt.

 

Vi må ta en helt egen prat dedikert til The Mute tror jeg!

Janove: Ja, det må vi få til!

Susanne: Det er generelt det med scene, musikk og utvikling som er en gjenganger vi driver med. Det tok jo ikke lang tid etter at Kaizers la opp før Janove begynte å få forespørsler om å lage filmmusikk, teater og musikaler.

Janove: For oss handler det om å jobbe i små nisjer og finne mulighetene der. For eksempel har vi også eierskap i  T-Time Vinyl Plant  i Stavanger, en vinylfabrikk. Nok et felt for spesielt interesserte, og noe vi er veldig stolte over å være en del av.

 

Og så har dere familieprosjektet Mini Suites?

Janove: Ja, Susanne har bakgrunn fra eiendomsbransjen, og familien hennes driver også med det. Det føltes naturlig for oss å være innom noe med hus og hytte, som vi gjør gjennom Mini Suites. Lite og smalt, minihus og minihytte. Målet er å effektivisere kvadratmeterne, lage noe kompakt og rimelig, så flere kan få råd til å kjøpe noe eget. Det er fortsatt indie og passe nisjete til at vi liker å jobbe med det. 

 

Hva legger dere i begrepet "Artistutvikling"? 

Susanne: Janove har vært produsent for flere artister; Morten Abel, Skambankt og Britt-Synnøve Johansen, men det er ikke artistutvikling. Dette er artister som allerede er etablerte. Med artistutvikling sikter vi mer mot de uetablerte og ønsker å gi noe tilbake fra en etterhvert lang karriere, dele erfaringene våre – hvordan man bygger en karriere som artist. Det er så mye mer som skal til enn bare å lage musikk. Vi vet litt om dette etterhvert.

Janove: Vårt første prosjekt nå er nærliggende, med Vera og Malin i EDEL, hvor vi satser på å hjelpe dem i gang tidlig i karrieren med det vi kan av tips og triks. Det handler om å dele strategier, planer og et mindset for å overleve i bransjen. Musikken klarer de jo fint selv, vi gir i stedet råd om alt rundt: strategi, planlegging, mindset. Som en slags sidekick de kan lene seg på. Vi har nettopp vært på Trondheim Calling for å se på dem og andre artister. Det var spennende å være på bransjefestival på apparat-siden, for oss som er så vant til å være på artist-siden. 

 

Er dere åpne for å jobbe med nye artister? 

Janove: Vi ser alltid etter artister som vi kanskje kan samarbeide med. Vi er ikke et plateselskap som aktivt leter etter nye talenter, men vi liker å dele erfaringer og nettverk. Hvis vi møter noen vi tror på, og hvor interessen er gjensidig, er vi selvfølgelig åpne for å bidra på en eller annen måte hvis vi kan.