Det er dags for nye tangenter å skinne
Tangenter er mitt hovedinstrument. Det har det vært siden jeg fikk mitt første orgel for trettisju år siden.
Det fine med tangentinstrumenter er at de kommer i så mange ulike former og farger, med så mange ulike uttrykk og lyder. Personlig foretrekker jeg det ekte, organiske og klassiske pianoet, men ingen regel uten unntak; jeg elsker som kjent pumpeorgelet, men kommer likevel til å holde fingrene unna akkurat dette fatet når jeg komponerer fremover. Det er dags for andre tangenter å skinne.
I mitt nye lydbilde kommer det lille, brune Philips-orgelet til å bli flittig brukt. Disse orglene er ute av produksjon for lenge siden. Jeg fikk tak i et på bruktmarkedet fra England for over ti år siden, men siden det var skadet har jeg ikke fått brukt det så mye som ønsket før nå når jeg omsider fikk det fikset og totalrenovert. Orgelet låter rett og slett knallfint, og jeg bruker det både til fargelegging av underliggende stemninger og til hooklines her og der. Den originale fjørklangen er også intakt for oss nerder som bryr oss om slikt.
Ellers skulle jeg gjerne hatt en original Mellotron, men av praktiske grunner gikk jeg for den digitale varianten dere ser på bildet. Denne ser lik ut, og låter likt som både en Mellotron og andre samples. Min digitale versjon kommer dessuten til å være mye mer praktisk på scenen enn en skjør gammel Mellotron.
Første testen på dette oppsettet til piano- og orgelavdelingen skjer i Oslo Spektrum på Spellemannshowet. Krysser fingrer for at alt både virker og ser fett ut!
Janove