Sjekk-in med Janove: USA-Tour 2024
Janove om Kaizers Orchestra across the pond.
Heisann!
Dere tok neimen ikke pause etter festivalsommer dere, da var det rett over Atlanteren!
Hvordan var det å turnere i USA med Kaizers Orchestra?
Det er en drøm som går i oppfyllelse. Alle artister i verden, uansett hvor de kommer fra, drømmer om å spille i USA. Hvis du er heldig og kan få en turné med bandet ditt, som har blitt stort på hjemmemarkedet – der vi jo har et navn, har fått det til, og vet at vi kan ta det med oss og vise det fram i neste land, på neste kontinent – så er det en veldig kjekk ting å ha gjort. Det handler ikke bare om å gjøre det én gang og si at vi har gjort det, men også om å plante et frø med intensjon om å gjøre det mer i fremtiden. Sånn som vi har tenkt, er dette bare starten. Det er både en stor opplevelse å få til noe slikt, men også veldig givende å vite at vi kan vise fram det vi har bygget opp over lang tid til et helt nytt publikum. Det er en drøm som mange har, men som ikke alle får oppfylt, så vi føler oss veldig privilegerte.
Hvor i all verden kom hele ideen fra?
Ideen kom fra det samme draget vi følte da vi så hvor bra fart det var på lanseringen av comebacket vårt. Responsen var overveldende, og aktiviteten blant publikum var større enn vi hadde forventet. Vi endte opp med å oppgradere hele EU-turneen, fordi det var mer trøkk enn vi hadde trodd. Når det gikk så bra, tenkte vi at vi måtte utnytte momentet, ta sjansen og ri bølgen helt til USA. Det handler om å gjøre det mens stemningen er god, mens energien er høy og alle har overskudd. Ingen i bandet var slitne eller leie; alle var gira, og da kjentes det riktig å satse stort. Vi prøver alltid å strekke drømmene våre så langt vi våger. Og det stopper ikke der – vi spør oss selv: Tør vi å faktisk gjøre noe med det? Kan vi ta risikoen, både økonomisk og praktisk? Og svaret denne gangen var ja. Jeg er veldig stolt av at vi våget. Det var ikke bare én utfordring – det er mange praktiske og økonomiske hinder som må overvinnes – men vi klarte det. Og det er ikke bare snakk om én gang, heller. Vi skal tilbake! For oss handler det mye om å gjøre noe nytt og spennende. Vi liker å utfordre oss selv og gjøre ting vi ikke har gjort før. Dette var en stor satsning for oss, og vi er veldig fornøyde med hvordan det gikk.
Hvordan var mottakelsen hos det amerikanske publikumet?
Det var veldig spesielt. Vi visste jo at vi hadde fans i USA, men det viste seg å være flere tusen som kom for å se oss. Og det er ikke tilfeldige fans – de er dedikerte kjempefans som har fulgt oss i mange år. Mange hadde med seg tatoveringer som var 20 år gamle, som viste hvor mye musikken vår har betydd for dem. De har hatt et sterkt forhold til oss over lang tid, men de har aldri fått sjansen til å se oss live før. Det var sterkt både for dem og for oss. Mange av dem hadde sett videoer på internett eller hørt oss via albumene våre, men de hadde aldri fått oppleve oss live. Og for oss var det helt nytt å spille for fans som har ventet så lenge. Vanligvis spiller man for folk som oppdager deg der og da, men her var det fans som visste alt fra før. Den første konserten i Boston slo oss helt i bakken. Det tok helt av fra første sang. Responsen var så stor at vi måtte snu hele planen vår på hodet for å tilpasse oss det engasjementet vi møtte. Etter konsertene møtte vi publikum ved merchandise-området, og stort sett hele salen stilte seg i kø for å snakke med oss. Amerikanerne er veldig flinke til å uttrykke seg og dele historier. De heier på deg på en måte som er veldig annerledes enn i Europa. Det var utrolig inspirerende å høre historiene deres, og vi følte oss virkelig satt pris på. Amerikanerne har en egen evne til å snakke for seg i sosiale settinger, og det var veldig gøy å oppleve den kulturforskjellen. For oss var det bare oppturer hele veien.
Hvordan opplevde dere at det amerikanske publikumet reagerte på musikken deres?
Det var overraskende å se hvor mange som kunne tekstene våre. De sang med, nynnet og trillet ‘tralala’ akkurat som vi gjør hjemme. De hadde lært seg sangene, selv om de kanskje ikke forstår alt språket. Det viser hvor mye musikken kan bety, selv om ordene er fremmede. Det var veldig rørende å se at de hadde lagt så mye arbeid i å bli kjent med oss.
Hadde dere tid til å utforske USA litt på veien da?
Ja, vi hadde faktisk litt for mye tid, og det var på grunn av logistikken. Vi hadde fem konserter fordelt på tre uker, og det ga oss mange reisedager og fridager. Det var hyggelig å ha tid til å utforske, men det ble nesten litt unødvendig med så mange fridager. Neste år er målet å stramme opp turnéplanen litt mer. For vi skal tilbake! Det er vanskelig å få det helt perfekt første gangen, men nå har vi erfaring, vi har fått nettverk i USA, og de vet hvem vi er og hva vi står for. Det blir mye lettere å organisere en tettere turné neste gang, og vi gleder oss allerede til neste gang!